Testsenteret på Mongstad kan bane vei for CO2-rensing over hele verden

07.05.2012 – 12:50

Den 7. mai åpner statsminister Jens Stoltenberg Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Utnytter vi mulighetene dette gir oss til utvikling og testing av ny teknologi for CCS, kan Norge bidra til betydelige globale utslippskutt. TCM er et spleiselag mellom den norske stat og industrien. Gassnova. som er statens foretak for CO2-håndtering, har hatt en nøkkelrolle og senteret er Norges største landbaserte investeringsprosjekt og har kostet rundt seks milliarder kroner. Dette er mye penger, men en beskjeden sum i forhold til kostnadene ved å la klimautviklingen fortsette i dagens spor. Tiltak for å redusere globale CO2-utslipp må gjennomføres, og senteret har potensial til å bidra til utvikling av renseteknologi som hele verden kan dra nytte av.

Rensing og lagring av CO2, også kalt CO2-håndtering og CCS, er et av de viktigste enkelttiltakene for å redusere de globale klimautslippene. Imidlertid er dagens fangstteknologi svært kostbar, noe som ikke minst er en utfordring med dagens globale finanssituasjon.

Erfaringene fra Mongstad vil bidra til at det kan utvikles billigere og mer effektiv renseteknologi som kan tas i bruk over hele verden. Dette representerer et stort potensial for industriell aktivitet basert på norsk kompetanse. Globalt er det rundt 8000 utslippskilder som kan renses med den teknologi som utvikles på Mongstad. Rensing og lagring av CO2 fra hver av disse kildene vil kreve teknologi til en verdi av flere hunder millioner kroner. Skal det skje, må vi få en sterk og målrettet satsing på forskning og utvikling i årene som kommer.

I første omgang skal teknologisenteret driftes i fem år. I løpet av disse fem årene skal vi få erfaringer og resultater som baner vei for første generasjons kommersiell renseteknologi for gass- og kullkraft.

Hva som vil skje etter den første femårsperioden, er i dag ikke klart. Jeg mener vi allerede nå bør innrette oss på en langsiktig satsing der myndighetene og industrien samarbeider tett. Gjør vi det kan vi ta en sentral rolle i arbeidet med å skaffe verden effektiv teknologi for fangst og lagring av CO2. TCM kan og bør drive banebrytende forskning i lang tid utover de første fem årene. Med en langsiktig FoU-strategi kan senteret utvikles til et internasjonalt forskningssenter hvor forskningsmiljøer og industri møtes for å utvikle neste generasjons teknologi. Industrien har teknologi, erfaring, forskningskompetanse og, ikke minst, ansvaret for utslippene og dermed også for å kutte dem ned til et minimum.

Mens vi venter på en forpliktende, internasjonal klimaavtale, er det business as usual i kullkraftverk og betongfabrikker verden over. I mellomtiden må nasjonale myndigheter, som den norske stat, stimulere industrien til selv å ta grep. TCM er et godt eksempel på en slik stimulering.

Møtet mellom vitenskapsmannen Kristian Birkeland og forretningsmannen Sam Eyde i 1903 førte til dannelsen av Norsk Hydro. Resultatet ble eksport av norsk vannkraft, produksjon av kunstgjødsel og senere også eksport av aluminium. Norsk vannkraftteknologi har også nådd verdensklasse gjennom Kværners turbiner. Utbyggingen av olje- og gassindustrien er en annen viktig fase i Norges teknologiske historie nærmere vår tid., Denne utviklingen har i stor grad har vært innovasjons- og teknologidrevet. Norske myndigheter var fremsynte nok til tidlig å etablere et samarbeide mellom leverandørindustrien, oljeselskapene og staten – den norske modellen. Klimautfordringene og etableringen av TCM representerer en ny satsning som kan og bør få tilsvarende internasjonal betydning. Når tusenvis av kullkraftverk og industrianlegg om noen årtier skal renses for CO2, kan TCM, om myndighetene tar skrittet fullt ut, spille hovedrollen i et nytt industrieventyr.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (1) Merket , , , |

Vi trenger en energirevolusjon om klimamålene skal nås

30.04.2012 – 14:45

Klimameldingen har blitt et godt stykke politisk arbeid som viser vilje til å komme i gang og gjøre noe – nå. Mange av oss går med følelsen av at vi gjør alt for lite for å møte klimatrusselen. Meldingen svarer godt på denne følelsen med konkrete tiltak – store og små. Klimafondet er et stort og godt tiltak som vil sette norsk næringsliv i stand til å ta umiddelbare klimagrep.

Forskning og utvikling som effektivt  virkemiddel
Men meldingen har en stor svakhet. Den gjør det ikke klart at klimapolitikken vil være svært avhengig forskning og innovasjon om tiltakene skal kunne gjennomføres på en effektiv og fremtidsrettet måte. På de fleste tiltaksområdene i meldingen er det behov for å utvikle ny kunnskap og nye løsninger om vi skal kunne nå utslippsmålene og utnytte de innovasjonsmulighetene som ligger i en ambisiøs klimapolitikk. Jeg er overrasket over at dette perspektivet er så lite synlig i meldingen. Riktignok omtales forskningsbehov i et eget kapitel, men dette er mer generelle intensjoner og en omtale av hva som er gjort. Behov for forskning og utvikling må integreres mye tydeligere i de sektorpolitiske virkemidlene enten det gjelder samferdsel, energi, industri, energieffektive bygg eller petroleumsvirksomheten.

Kan ikke løse morgendagens utfordringer med gårsdagens teknologi
En effektiv håndtering av klimautfordringene krever både et kortsiktig og et langsiktig perspektiv. Vi må gå løs på utfordringene med de løsningene vi allerede har. Men, samtidig vet vi at dagens løsninger hverken er tilstrekkelige eller kostnadseffektive nok til å møte den formidable klimautfordringen. Globalt kreves en energirevolusjon. I tillegg til de tiltakene vi kan iverksette straks, må vi parallelt satse på ny kunnskap, kompetanse og teknologi. Vi trenger å utvikle teknologi som reduserer kostnadene ved en nødvendig energirevolusjon  og  gjennomføre den. Samtidig bør vi stimulere til fremtidsrettet utvikling av norsk næringsliv hvor vi utnytter våre spesielle fortrinn.

En målrettet klimapolitikk må innebære vekst i innsatsen til forskning og innovasjon på klimameldingens tiltaksområder. I kommende statsbudsjett må Regjeringen bygge denne nødvendige sammenhengen mellom nåtid og fremtid og dermed bidra til å få fram robuste og slitesterke verktøy i klimakampen.

Trenger et nytt klimaforlik
Den forrige klimameldingen ble fulgt med offensive grep på forskningsområdet. Stortingets «klimaforlik» i 2008 satte klare og tydelige mål for en styrket energiforskning og den nasjonale energiforskningsstrategien ENERGI 21 la et svært godt grunnlag. Dette resulterte i en stor mobilisering av norske forskningsmiljøer og av norsk næringsliv i utviklingen av kompetanse og teknologi for en miljøvennlig og bærekraftig energiomlegging. Så god har mobiliseringen vært at Forskningsrådets store energiforskningsprogram RENERGI i fjor hadde svært god søkning og mange gode søknader måtte avslås. Vi må legge til rette for at det kan utvikles energiløsninger og –teknologi til et stadium hvor de kan implementeres med støtte fra Klimafondet.

En bred tilnærming som tillater blindspor
Vi vil ikke klare å løse klimaproblemene i tide uten en svært bred tilnærming til nye løsninger. Vi må satse på mange mulige løsninger samtidig og uten at vi på forhånd vet hvilke som fører frem. Det er ikke mulig å unngå blindspor underveis. Fra et ressursperspektiv er det imidlertid viktig at blindsporene identifiseres så tidlig som mulig og uten større investeringer enn nødvendig. Dette gjøres gjennom et systematisk forsknings-, utviklings og demonstrasjonsløp hvor løsningene kvalifiseres for neste trinn eller forkastes.

En norsk eksempelbedrift til etterfølgelse
Selskapet Cambi er godt eksempel på vellykket norsk teknologiutvikling. Her har forskningsmidler bidratt til utviklingen av teknologi og prosesser som omdanner organisk avfall til biogass. Cambi har i mange år samarbeidet med norske forskningsmiljøer, spesielt ved UMB, for å utvikle anlegg for kostnadseffektiv biogassproduksjon. Nå er denne interessant i et globalt marked og Oslo kommune valgte Cambi til å levere kommunens store biogassproduksjonsanlegg. Det nye anlegget på Nes på Romerike vil produsere biogass til bruk som drivstoff til 150 busser i Oslo. Klimagassutslipp fra transportsektoren står for 30% av de totale norske klimagassutslippene og er derfor også et viktig innsatsområde i Klimameldingen. Samtidig gjenstår det åpenbart utvikling av flere transportløsninger som kan klimagassreduksjoner som monner. Ikke minst gjelder dette på samferdselsområdet.

Energibruken ned ved hjelp av forskning
Klimameldingen har ambisiøse målsettinger om energieffektive bygg. Her forskes det nå iherdig på nye og bedre løsninger som kan gi lavenergi- og nullenergibygg. Disse løsningene vil kunne få ned energibruken i bygg vesentlig. Om denne raske utviklingen mot energieffektive bygg skal bli en suksess, vil imidlertid avhenge av om vi klarer å bygge disse husene slik at de er helsemessig og trivselsmessig gode å oppholde seg i. Her er det fortsatt store kunnskaps- og kompetansebehov.

Slik kan vi, område for område, illustrere at klimatiltak i dag må ledsages av forskningsinnsats for å utvikle fremtidens bærekraftige energisystem i Norge. Det er nokså sikkert at dette energisystemet vil være helt annerledes enn i dag, med flere fornybare energiproduksjonsløsninger, med et elnett som er preget av smarte ikt-løsninger og samspill med lokale energifleksible oppvarmingsløsninger og ikke minst helt andre energibruksmønstre enn i dag.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , |

Det skal satses tungt på IKT-forskning

30.03.2012 – 16:08

Instituttleder Morten Dæhlen på Institutt for informatikk ved UiO kritiserer Forskningsrådets innspill til ny forskningsmelding og hevder at vi «ikke har maktet å ta inn over seg IKT-områdets bredde, omfang og betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling» og at vi har en defensiv holdning til IKT-området. En slik lesning av vårt innspill er forkjær og er absolutt ikke i tråd med hvordan vi oppfatter og behandler IKT-området.

Forskningsrådet har levert et omfattende innspill til arbeidet med en ny forskningsmelding. Ett av hovedpunktene gjelder målbildet og prioriteringene. Det målbildet som ble lansert i forrige melding, tok tydelig utgangspunkt i store samfunnsutfordringer, globale og nasjonale, og koblet dette med tverrgående mål knyttet til trekk ved forskningssystemet (kvalitet, effektivitet, samarbeid, internasjonalisering, nytte). Vi mener det bør være stor kontinuitet i prioriteringene, men vi foreslår at de tematiske satsingsområdene knyttet opp til de samfunnsmessige utfordringene tydeliggjøres. For å få en tydelighet om at dette nettopp er samfunnsutfordringer, trekker vi ikke inn mer fag- eller forskningssystemrelaterte prioriteringer på dette nivået.

IKT flagges likevel som et svært viktige fag- og forskningsområde. Det trekkes fram som en gjennomgående prioritering knyttet til samfunnsutfordringene og i andre sammenhenger. Dette betyr ikke at teknologiforskningen kun skal levere løsninger direkte til de store samfunnsutfordringene, eller at teknologiområdene forsvinner som egne satsinger. Bioteknologi og nanoteknologi følges nå opp med en ny generasjon store programmer; BIOTEK2021 og NANO2021 er nettopp startet. Dette er store, tiårige satsinger med årlige budsjetter i 100 millioner kroners klassen. Begge er resultater av omfattende prosesser med bred involvering av eksterne aktører som frembrakte et solid kunnskapsgrunnlag.

Nå er Forskningsrådet i gang med en ny prosess, nettopp for å planlegge hvordan Forskningsrådets videre satsing på IKT-forskning bør se ut etter at det store programmet VERDIKT avsluttes i 2014. Her inviterer vi alle til å komme med innspill! Vi vil i disse dager publisere en Questback-analyse på våre nettsider, der alle er velkommen å gi sine innspill til noen spørsmål og problemstillinger i denne tidlige fasen av prosessen. Forskningsrådet er allerede i gang med samtaler med en rekke miljøer. Disse samtalene vil, sammen med nasjonale og internasjonale strategier og rapporter, danne grunnlag for workshops utover våren, hvor både forskningsmiljøer, næringslivet og andre brukere blir invitert til å delta.

Alle aktivitetene og innspillene vil være viktige for et første utkast til et kunnskapsgrunnlag for IKT-forskningen i Norge, som skal beskrive status og analysere utfordringer og muligheter for fagfeltet og næringen. På senhøsten vil vi invitere miljøene til et seminar for å diskutere kunnskapsgrunnlaget og identifisere mulige veivalg fremover. Hvordan kunnskapsgrunnlaget skal omsettes i virkemidler vil etter planen diskuteres mot slutten av året.

VERDIKT-programmet skal også gis en uavhengig faglig evaluering. Andre relevante prosesser som pågår fremover er FADs utarbeidelse av Regjeringens IT-politiske dokument Digital Agenda Norge som er varslet nå i vår og Regjeringens nasjonale strategi for IKT-forskning, som er varslet til høsten. Utfallet av vår IKT-prosess er ikke gitt, men det er ingen tvil om at IKT-forskningen også i fremtiden vil ha en viktig og godt synlig plass i Forskningsrådets portefølje. Forskningsrådet ser fram til en spennende prosess med kompetanse og kreativitet fra alle bidragsytere!

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (2) Merket , , , , |

Et vellykket program

20.03.2012 – 08:07

I begynnelsen av mars arrangerte vi et sluttseminar for forskningsprogrammet FUGE. Dette seminaret viste hvorfor forskningsprogrammer er en hovedarbeidsform i gjennomføringen av forskningspolitikken. FUGE ble satt i gang for å nå klare strategiske mål for funksjonell genomforskning. Initiativet var i høy grad fagmiljødrevet men utvikling av programplanen skjedde i et nært samspill mellom fagmiljø og Forskningsrådet. 

Noen ganger hevdes det i debatten at forskningsprogram påvirker fagmiljøenes prioriteringer på en uhensiktsmessig måte og dermed at de svekker forskningsevnen. FUGE-programmet viser hva et godt forskningsprogram har av kjennetegn. Det ble startet for å gi et betydelig løft til et fagområde i rivende utvikling og som det var avgjørende at norsk forskning klarte å holde tritt med. Programmet hadde klare mål om et langt bedre samarbeid mellom fagmiljøene og om en fornuftig arbeidsdeling gjennom etablering av såkalte teknologiplattformer, infrastruktur som også kunne sikre sterkere konsentrasjon og kritisk masse.

 FUGE var Forskningsrådets første Store program. Dette var en ny type program for større satsinger som skulle følge opp nasjonale, strategiske mål for et fag- eller temaområde. Målene kan gjelde både kapasitetsbygging og strukturering av det norske forskningslandskapet på området gjennom samarbeid og arbeidsdeling. Slik er Rådet en strategisk aktør som følger opp nasjonale prioriteringer gjennom satsinger som hver enkeltaktør ikke kan realisere hver for seg.

I FUGEs tilfelle berømmes nettopp evnen til å stille krav til fagmiljøene, for eks om samarbeid, ut fra et nasjonalt perspektiv på fagområdet. Slike krav minner oss samtidig om at etablering og gjennomføring av et forskningsprogram innebærer mange veivalg som må diskuteres nøye.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , |

Kjønnsperspektiv i hele porteføljen

05.12.2011 – 19:48

Alle søknader til Forskningsrådet skal vurderes etter kriteriet Kjønnsperspektiv. Det finnes biologiske og sosiale kjønnsforskjeller, og det må god forskning ta hensyn til.

Det har vekket oppmerksomhet at Forskningsrådet har vedtatt at det pågående kjønnsforskningsprogrammet ikke skal erstattes med et nytt når femårsperioden er omme neste år. Det er synd at det er skapt flere uheldige misforståelser om hva dette dreier seg om. Samtidig som det mer avgrensede forskningsprogrammet ikke forlenges ut over vedtatt programperiode, følges kjønnsforskningen nemlig opp gjennom andre virkemidler og grep.

Kjønnsforskningen er godt etablert som eget forskningsfelt. Forskningsrådet har bidratt til dette blant annet gjennom det pågående kjønnsforskningsprogrammet som har disponert 11 millioner kroner årlig. Over en periode på 17 år har Forskningsrådet bidratt til kjønnsforskningsfeltet i Norge gjennom særskilte program for kjønnsforskning. Det er etablert sentra og forskningsmiljøer for kjønnsforskning rundt i hele landet, og de fremste forskerne hevder seg godt i andre programmer i Forskningsrådet og på den åpne arenaen Fri prosjektstøtte.

Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning fastslår at det er viktig å gi rom for prosjekter med kjønnsperspektiver i hele bredden av Forskningsrådets virkemidler (programmer). Nå vil Forskningsrådet legge enda mer innsats i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i alle sine virkemidler. Det er allerede obligatorisk at relevansen av kjønnsperspektiver skal vurderes i arbeidet med å utforme fagplaner for alle Forskningsrådets programsatsinger. Samtidig skal likestilling og kjønnsperspektiver vurderes i alle prosjektsøknader som vurderes for bevilgning.

Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning legger til grunn at kjønn er et sentralt organiserende prinsipp i samfunnet. Kjønnsperspektiv er av stor interesse både i humanistisk, samfunnsvitenskapelig og medisinsk forskning. Men for mange forskere er det uklart om og eventuelt hvordan kjønnsperspektiver har relevans på ulike fagområder. Det er varierende kompetanse på feltet, og relevansen av kjønnsperspektiver er fortsatt ikke like anerkjent på alle fagområder.

De midlene som frigjøres når dagens kjønnsforskningsprogram avsluttes, vil blant annet kanaliseres til Forskningsrådets nye program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Denne viktige strategiske satsingen vil etterspørre programrelevant forskning om kjønn i kommende utlysninger. Samtidig har Forskningsrådet foreslått en ny satsing rettet mot likestilling i rekruttering til høyere stillinger i akademia – Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse, det såkalte Balanse-programmet. Det er allerede i gang et forprosjekt og fra 2013 vil programmet kunne startes med midler som omdisponeres innenfor den budsjettramme Rådet allerede har. Hvis budsjettforslaget følges opp vil det kunne få betydelig aktivitet. En del av dette programmet går på et bedre kunnskapsgrunnlag.

En tydeligere og mer effektiv oppfølging av likestillings- og kjønnsperspektivpolicyen vil kreve en større bevissthet og økt kompetanse i Forskningsrådets administrasjon. I første omgang vil vi analysere omfanget av kjønnsperspektiver i den forskningen Rådet finansierer og se hvordan dette fordeler seg på fagfelt, programmer og andre virkemidler. Dette vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med kjønnsperspektiver i forskningen.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , , , |

En evaluering som skal sette spor

22.11.2011 – 09:13

De siste dagene har resultatene fra den store evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning fått stor oppmerksomhet. Evalueringen er et solid stykke arbeid- og meget omfattende. Sju grupper av internasjonale fagekspertene har vært i sving og lederne av hver gruppe har laget synteserapporten. Ekspertene har avdekket svakheter vi må ta tak i. Samtidig har vi fått bekreftet at våre beste grupper virkelig er ledende på sine områder.

Å gjennomføre slike fagevalueringer er en viktige forskningspolitisk oppgave. Forskningsrådet evaluerer vitenskapelig kvalitet og relevans på forskningen i ulike fagdisipliner nettopp for å avdekke sterke og svake sider. Dette resulterer i svært interessante tilbakemeldinger til miljøene, de enkelte gruppene og institusjonene. Det gir også innspill til Forskningsrådet som vil påvirke prioriteringer og satsinger i årene framover, og det legger det et grunnlag for forskningspolitiske justeringer. Målet er selvsagt å sette norsk forskning i stand til å møte fremtidens behov.

De ulike fagpanelene har først og fremst vurdert den vitenskapelige kvaliteten på de ulike forskningsgruppene. Dette er gjort grundig og systematisk og jeg vil tro at både de enkelte grupper og institusjonene her får mye å jobbe med.

Noe av det jeg fester meg med er selvsagt innspillene til utviklingen av forskningspolitikken. Synteserapporten har flere anbefalinger. De mener at en større del av finansieringen av biomedisinsk forskning bør være åpen for såkalte forsker-initierte søknader. Dett er helt i tråd med vår egen oppfatning om fri prosjektstøtte. Samtidig er det tydelig at det er nokså overordnede vurderinger panelet har gjort uten særlig detaljert kunnskap om finansieringsbildet. Her må vi supplere med litt mer presise analyser.

Panelet er særlig opptatt av at vi tar et bedre grep om rekrutteringen. Dette tror jeg er helt vesentlig. Vi anbefales å ha rettede virkemidler for yngre forskere og at institusjonene må se helhetlig på rekrutteringsbetingelsene. Dette er et område vi må tyngre inn i. Hovedstyret i Forskningsrådet har allerede sett dette som sentrale problemstillinger for et innspill til ny forskningsmelding.

Panelet er også opptatt av at vi sikrer kritisk masse i forskningen gjennom utbygging av samarbeidet på tvers av institusjonelle grenser. Dette er et meget relevant innspill som treffer rett inn i spørsmålene knyttet til et forskningssystem med mange aktører som er små og marginale i forskningssammenheng. Dette må alle aktørene i forskningsssystemet jobbe en god del mer med.

Panelet peker også på at institusjonene fortsatt må utvikle evnen til strategisk institusjonsledelse og ta tak i personalledelse og personalutvikling. Noen institusjoner er blitt meget gode, andre henger etter. Samtidig vet «alle» at dette har vært universitetenes svakeste punkt nært forbundet med hvordan den tradisjonelle organiseringen har vært. Stor individuell frihet i forskningen har gitt utfoldelsesmuligheter, men mangelen på oppmerksomhet, ledelse og oppfølging har samtidig vært en akilleshel. Panelet består av forskere som er solid forankret i nordiske universitetstradisjoner og jeg vil tro at de må lyttes meget nøye til. Budskapet er i tråd med observasjoner gjort i de fleste evalueringene vi har igangsatt.

Det er solide folk som nå har vurdert norsk biomedisinsk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Det har først og fremst vurdert den vitenskapelige kvaliteten samt ledelse og organisering av forskningsgruppene. Andre vurderinger henger vel på et litt løsere grunnlag. Selv om det er utfordrende å få sine prestasjoner vurdert så direkte, tror jeg både fagfeltet og vi andre skal få stor glede av de rapportene som nå er lagt fram.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (2) Merket , , , |

Vi har passert sju milliarder på jorden

02.11.2011 – 20:58

I denne uken markerte FN at vi har passert sju milliarder mennesker på jorden. En jente på Filippinene ble valgt for å symbolisere denne milepelen. Verdens årlige befolkningsvekst er nå 80 millioner, og i følge FN vil jordens befolkning kunne bli 10 milliarder innen 2100. Med små variasjoner i fødselstallene kan befolkningstallene bli mer enn 15 milliarder i 2100, heter det i FN-rapporten.

Den voldsomme befolkningsveksten gir verdenssamfunnet en rekke betydelige utfordringer. De vil kreve handling som må bygge på et omfattende og systematisk kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og utvikling. La oss se på noen av disse utfordringene.

Klimaendringene gir oss kanskje de største og mest uoversiktlige og komplekse utfordringene og vi her helt avhengige av å forberede oss bedre på hvordan disse skal takles. Vi må forstå klimaendringene bedre, styrke evnen til å forutse hva som vil skje og arbeide systematisk for å begrense de endringer som er menneskeskapte. En del av kunnskapsutfordringene gjelder sammenhengene mellom befolkningsvekst og klimaendringer. Klimaet setter helt avgjørende premisser for tilgang på matproduksjon og vannforsyning.

Fattigdomsproblemet er en annen grunnleggende utfordring for verdenssamfunnet. Nærmere 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom – på mindre enn ti kroner dagen. Det er en systematisk sammenheng mellom utviklingsnivå og befolkningsvekst slik at den største veksten skjer i fattige land. Det å sikre en mer balansert økonomisk utvikling reduserer fattigdom og begrenser også ytterligere befolkningsvekst.

Afrikas befolkning er forventet å doble seg fra 1 til 2 milliarder fram til 2040. Da er det viktig å merke seg den positive veksten som mange afrikanske land nå opplever. Utviklingsproblemene er politiske utfordringer, men handling forutsetter et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn vi i dag har. I denne sammenheng er det et tankekors at det er et stort misforhold mellom hvilke problemstillinger som dekkes av verdens økonomiske forskning og hvor de største utviklingsproblemene finnes.

Matsikkerhet er et tredje grunnleggende problem. For å kunne brødfø alle menneskene og sikre god vannforsyning og god fordeling av maten, er det nødvendig å gå løs på store politiske utfordringer i verdenssamfunnet. En del av løsningen må være en offensiv forskning. Forskning har bidratt vesentlig til økt matproduksjon og potensialet for store gevinster av ny kunnskap er store. Men det er allerede krise i verdens matproduksjon og klimaendringene representerer svært store utfordringer.

De globale helseutfordringene er også omfattende og de vokser med en økende befolkning selv om det også er slik betydelig økt levealder er en viktig årsak til veksten. Forventet levealder har gått opp fra 48 år midt i forrige århundre til 68 år i begynnelsen av dette. En høyere andel eldre mennesker gir nye helsemessige utfordringer og omfattende omsorgsbehov. Medisinsk forskning har gitt utrolige resultater men det er fortsatt nødvendig med stor innsats. Også her er det en problemstilling at det er stor skjevhet mellom fordelingen av innsats mellom den rike verdens problemer og helseproblemene i utviklingslandene.

I et historisk perspektiv har befolkningsveksten vært eksplosiv fra 700 millioner i 1800 til sju milliarder nå. Utfordringene for verdenssamfunnet er voldsomme. Mitt perspektiv er at behovet for økt forskning rettet mot disse globale utfordringene er stort, og Norge, med sin svært gunstige finansielle situasjon på toppen av FNs levekårsindeks, må ta sin del av dette ansvaret.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , , |

Nullvekstbudsjett ikke godt nok

14.10.2011 – 17:36

Årets statsbudsjett er lagt fram og mottakelsen er som vanlig. At få er fornøyd blir lett resultatet når budsjettet skal strammes til. Men selv et stramt budsjett bør ha en profil. Forskningsbudsjettet er uten vekst for andre år på rad og dette svarer ikke på våre utfordringer. Vi bør satse mer fordi det er en klok nasjonal strategi og vi har større muligheter enn mange andre land til å gjøre akkurat dette. Kunnskap trumfer alt, som statsministeren sa.

Det satses allerede store offentlige midler på forskning, mer pr innbygger enn i våre naboland som vi ofte ser på toppen av rangeringer av forskningsinnsats. Årsaken til at vi kommer lavere er en klart mindre FoU-innsats i næringslivet, noe som særlig skyldes næringsstrukturen og det forhold at vi har færre store bedrifter innenfor forskningstunge bransjer. Det har også betydning at rangeringene ofte ser innsatsen i forhold til BNP og Norge har et ekstraordinært høyt BNP knyttet til omplasseringen av vår petroleumsformue til investeringer i utlandet.

Hva begrunner så at man burde satse enda mer? Jeg vil peke på tre særlig viktig grunner, nemlig behovet for økt kunnskapsinnhold i varer og tjenester, behovet for ytterligere kvalitetsforbedring og kunnskapsbehovene som ligger i vår store samfunnsutfordringer.

For det første, Norges «gunstige» stilling som høykostland betyr at vi ikke kan konkurrere på arbeidslønninger. Grunnen til at vi fortsatt har en betydelig eksport også av industrivarer, ligger i  en betydelig effektivisering i produksjonen blant annet gjennom teknologi- og prosessutvikling. Når ferrolegeringsindustrien fortsatt er vital i Norge, er det nettopp fordi den har maktet å få til en enorm produktivitetsvekst, en omlegging til mer miljøvennlig produksjon og en omlegging til nisjeprodukter med høyt kunnskapsinnhold. Industrien dannet for mer enn tjue år siden sin egen forskningsforening.

For det andre, Norge må fortsatt satse for å øke kvaliteten på forskningen. Vi har gjort store framskritt og ligger høyt på attraktive indikatorer som vitenskapelig publisering og sitering, de reneste kvalitetsmålene vi har. Men vi er fortsatt svakere enn andre nordiske land. og må derfor forfølge klare mål om å plassere oss på nivå med de andre. Dette har slett ikke bare med ressurser å gjøre, men vi kommer ikke utenom at ressurser er en viktig del av løsningen. En gledelig økning i fri prosjektstøtte gjennom Forskningsrådet skal bidra, men også sektoren trenger vekst i forskningsbudsjettene sine. Universitets- og høgskolessektoren står overfor omstillingsutfordringer blant annet knyttet til internasjonaliseringen, og disse vil være vesentlig enklere å mestre med vekst i budsjettene.

For det tredje, Norge må ta en tydelig rolle i arbeidet med store samfunnsutfordringer der forskning er særlig viktig. I årets trontale skriver Regjeringen at Norge skal fortsatt være en ledende nasjon i klimakampen. Klimaforliket sikrer en bemerkelsesverdig opptrapping av innsatsen rettet mot miljøvennlig energi. Gjennom forliket skjedde opptrappingen forutsigbart over tre år og ga spesielt gunstige vilkår for å få til en målrettet, strategisk satsing. Jeg er stolt av hvordan Forskningsrådet kunne bidra til dette, og vi har med rette fått oppmerksomhet i utlandet for oppbyggingen, blant annet av såkalte Forskningssentre for Miljøvennlig Energi.

Men klimaforliket varslet også at det skulle legges fram en opptrappingsplan for klimaforskningen. Regjeringen satte ned et utvalg som skulle utrede forskningsbehovene, det såkalte Klima 21-utvalget. De faglig begrunnede forventningene om et varmere, våtere og villere vær, har vist sin relevans gjennom sommeren 2011 Det er derfor  overraskende at det også på dette området er nullvekst. Vi kunne nok ikke vente at anbefalingene skulle følges til punkt og prikke, men at det overhodet ikke settes nye mål for innsatsen her er vanskeligere å forstå.

Med andre ord; det satses betydelig, men vi har tre meget gode grunner for å satse mer, behovet for kunnskapsbasert innovasjon, økt forskningskvalitet og kunnskapsbehov knyttet til store samfunnsutfordring slik som klimaendringene.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , , , |

Kjemifaget i fokus for årets Forskningsdager

25.09.2011 – 17:22

Vi er inne i årets «forskningsdager». I disse 10 dagene legger forskere og kunnskapsinstitusjoner seg ekstra i selen for å bringe forskning ut til et interessert publikum. Forskningstorgene rundt i mange byer engasjerer ikke minst barn og unge. Selvsagt formidles forskningens betydning og nytte, men først og fremst formidles hvor utrolig spennende og morsom forskning kan være.

I år står kjemi i fokus med slagordet «magisk og logisk». Det er ikke tilfeldig. 2011 er utropt til Det internasjonale kjemiåret gjennom vedtak i FN’s 63. generalforsamling. Året marker ikke minst at det i år er hundre år siden Marie Curie vant Nobelprisen i kjemi og dessuten hundreårsjubileum for Det internasjonale forbund av kjemiske selskaper. Norsk kjemisk selskap, som representerer Norge i IUPAC (International Union of Pure and Applied Chemistry), er ansvarlig for gjennomføringen av Kjemiåret hos oss.

Formålet med året er å vise allmennheten, særlig barn og ungdom, hvilken avgjørende betydning kjemien har hatt for menneskenes materielle og kulturelle utvikling. Man ønsker å øke forståelsen av kjemi som verktøy for problemløsning for de store globale utfordringene, og styrke fagets anerkjennelse i det norske samfunnet. Det er ikke minst viktig å øke rekrutteringen til faget. I dag står ikke fagets svake popularitet blant nye studenter i forhold til fagets store betydning i arbeidet med å finne kreative løsninger på verdens ressurs-, helse-, og miljøproblemer.

Å gjøre kjemi til et tema for årets forskningsdager, vil gi et løft for arbeidet med å øke forståelsen for faget. På åpningsarrangementet i Oslo lørdag 23. september fikk vi høre svært gode og inspirerende innlegg. Først ga professor Svein Stølen, instituttleder ved Kjemisk institutt, mange eksempler på hvordan kjemi inngår i svært mye av det som omgir oss og som vi er avhengige av. Han fikk tydelig fram at det er ikke slik at kjemien gir giftstoffene mens naturen er ren. Er Stølen snakket kjemiker ved Borregård fabrikker Martin Lersch underholdende om kjemi og mat. Jeg tror begge fikk godt fram at det er helt ufortjent hvis kjemifaget skulle ha pådratt seg dårlig rykte.

Forskningsdagene er årets morsomste dager for alle som er opptatt av forskning. Det har vært en eventyrlig reise å følge utviklingen siden de første forskningsdagene ble arrangert i 1995. Jeg er både imponert og takknemlig for det engasjementet som arrangører og forskere legger for dagen for å formidle fra sin spennende verden, det er både magisk og logisk.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , , |

Betydningen av kunnskap

19.09.2011 – 13:40

Vi har fått en høydehusdebatt i idretten. Opphold i høyden gir effekt ved at antallet blodceller øker. Et høydehus er bygget slik at man simulerer høydeopphold og dermed kan man teoretisk oppnå tilsvarende effekter også i lavlandet. Etter at et høydehus var bygget i Norge, kom saken opp på idrettstinget og det ble flertall for å forby bruk av høydehus for norske utøvere. 

Nå har altså debatten om bruk av slike høydehus kommet opp igjen. Norske utøvere og ledere er redde for at de vil ha store handikap i treningsarbeidet ved å være utestengt fra slike muligheter. Om det er hensiktsmessig med et slikt forbud vil ikke jeg mene noe om. Det interessante er at debatten kan gå uten at man stiller det kritiske spørsmålet: Har opphold i høydehus effekt på prestasjonene? Hvor stor effekt kan man oppnå ved ulike opphold i slike hus? Hvor godt dokumentert er slike effekter? Dette er spørsmål som bare kan besvares gjennom vitenskapelig arbeid. 

I Aftenposten har min bror Jostein Hallén, professor ved Idrettshøgskolen, et debattinnlegg som presenterer det man så langt vet om effekter av høydetrening, i naturlig høyde og i høydehus. I følge Jostein er det bare dokumentert marginale effekter. Slike effekter kan bety noe for de aller beste utøverne, men vil normalt bety svært lite for de aller fleste. For å få effekt av opphold i høydehus, kan det se ut til at man må tilbringe så mye tid i huset at det vil ha andre og mer negative virkninger på utøveren.

Mitt poeng med å referere dette, er selvsagt for å kunne understreke betydningen av en kunnskapsorientert holdning. En slik holdning kunne nok helt sikkert fått en større plass i idrettspolitiske debatter. Men det er nok ikke bare i idretten at en slik tilnærming kan gi mer opplyste debatter. Vi er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag på dette området som på de fleste andre. Og da kommer man ikke utenom et systematisk, vitenskapelig arbeid.

Av Arvid Hallén | | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (1) Merket , , |