Handlingsrom og handlingsevne.

08.03.2010 – 15:09

Gode universiteter er et viktig kjennetegn ved et godt forsknings- og innovasjonssystem. De utfører fremragende forskning og gir forskningsbasert undervisning med høy kvalitet. Her kommer handlingsromutvalget inn oppnevnt av forskningsminister Tora Aasland. Mandatet kan tolkes slik at man skulle finne ut hva som kunne hindre fremragende undervisning og forskning. Dette er et spørsmål jeg er svært engasjert i og som medlem av utvalget så jeg fram til arbeidet. Jeg var sikker på at en empirisk-analytisk tilnærming skulle kunne avdekke nokså objektivt hva som er hovedforklaringen på at institusjonene opplever at de sliter med økonomien.

Gruppen har levert en rapport som er berømmet for å ha rukket over mye på den korte tiden og at vi har levert et referansedokument for debatten framover. Jeg er glad for det. Vi har identifisert noen av ”kostnadsdriverne” som kan forklare at vekst likevel ikke har gitt det armslag man skulle tro. Rapporten har også noen referanser til hva institusjonene må ta tak i for å sikre sitt eget handlingsrom. Men disse er ikke så overbevisende framstilt som de kunne vært, og andre deler peker vel mer i retning av institusjoner som mottakere av problemer enn som aktører med stor handlingsevne.

Jeg mente at rapport burde fått fram behovet ikke bare for handlingsrom, men også for handlingsevne. Økt selvstendighet er en sentral faktor om institusjonene skal kunne løse utfordringene både internt og gjennom endringene i ytre rammebetingelsene med økt konkurranse nasjonalt og internasjonalt. Utvalget kunne kombinert en nøktern økonomisk analyse av endringer i rammebetingelsene de siste årene, med sektorens eget program for utvikling av sitt handlingsrom. Sektoren har utfordringer knyttet til omstillinger av driftsmodeller og ressursstyring, utvikling av sterkere ledelse på ulike nivåer, bedre utnyttelse av ekstern finansiering og en aktiv holdning til Regjeringens SAK-politikk (samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon) både når det gjelder utdanningsprogram og forskning.

Rapporten har noe av dette, men det er ikke så tydelig som det burde vært. Derfor så jeg det nødvendig (sammen med Paul Chaffey) å skrive en egen merknad om eksterne inntekter. Jeg mente det måtte komme fram at eksterne inntekter må sees primært som muligheter til å utvide handlingsrommet. At dette ikke i større grad lot seg innarbeide i rapporten, skyldes nok at man mente behovet for økning i den frie grunnbevilgningen ble styrket ved å peke på vanskelighetene knyttet til annen finansiering heller enn mulighetene.

Men nå er rapporten levert og den har allerede vært debattert på en rekke møter, blant annet et i Forskningsrådet og UH-rådets regi. Dette er bra. Jeg vil gjøre mitt til at handlingsevne og selvstendighet også blir temaer i debatten. Og da er det løfterikt at institusjonenes praksis og egne strategier peker i samme retning (se for eks UiOs nye strategi som har vært på høring). Institusjonene trenger gode partnere i dette arbeidet. Det skal Forskningsrådet være.

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , |

Er eldre forskere verre å lede?

23.01.2010 – 21:28

Dagens Næringsliv hadde et oppslag med meg onsdag hvor overskriften er Tror eldre forskere er verre å lede. Overskrift og vinkling står selvsagt for avisens regning, men det jeg siteres på står jeg helt inne for. Jeg mener faktisk å se et generasjonsfenomen her. Ikke at eldre forskere nødvendigvis er vanskeligere å lede, men det virker på meg som at yngre folk ser mer naturlig på ledelse som et nødvendig element i alle arbeidsorganisasjoner, også på universitetene. De ser ikke ledelse som innskrenkende og begrensende, men som målsettende, støttende, tilretteleggende, samordnende. Men uansett om dette er et viktig poeng eller ikke – den viktigste mangelen i kunnskapsorganisasjoner, er ofte mangelen på oppmerksomhet, på oppfølging, på støtte. Den klassiske universitetsorganiseringen har vært slik og dette er nok en av grunnene til at kvinner har funnet seg mindre til rette. At det gjennom årene har skjedd en negativ seleksjon, er i alle fall ikke jeg i tvil om.
          Men dette er også i endring. Rektor Ole Petter Ottersens uttalelser i et DN-intervju noen dager før, er helt i tråd med min egen tenkning. Det sa jeg også til journalisten. Jeg mener universitetene er de viktigste institusjonene i kunnskapssamfunnet. Det utføres hver dag glimrende arbeid på universitetene våre. Likevel er det liten tvil om at mange forhold tilsier et betydelig omstillingsbehov, både de ytre rammer og indre organisering krever dette. Jeg er stadig i samtaler med universitetsansatte som helt klart ser dette behovet og ønsker endring. Andre er kanskje redd for at den individuelle friheten man i alle år har hatt, skal begrenses negativt.
         Men utgangspunktet må være hva som tjener norsk høyere utdanning og forskning. Vi må sikte mot høyeste kvalitet. Vi er avhengig av den enkeltes motivasjon og kreativitet men hvordan skal så komplekse organisasjoner kunne ivareta den enkelte uten både fremragende institusjonsledelse og faglig ledelse på forskningsgruppenivå? Institusjonene må forvalte ressurser slik at de underbygger og støtter de beste prestasjonene i hele bredden. Dette krever også mot og kraft til å følge opp og korrigere der ambisjons- og prestasjonsnivå ikke er godt nok. Dette tror jeg de fleste aksepterer, og i alle fall de yngste.

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (1) Merket , |

Trenger vi et europeisk forskningsområde?

21.01.2010 – 21:51

Sist lørdag og søndag tilbrakte jeg på et hotell i Zürich. Det var det såkalte EUROHORCS (European Heads of Research Councils) som hadde invitert europeiske forskningsministre til et uformell dialog om utviklingen av det europeiske forskningsområdet (ERA). ERA er jo en visjon om et Europa der forskere og forskningsgrupper kan bevege seg friksjonsløst over landegrenser. 

Mens svært mange forskningsrådsledere møtte, var det naturlig nok færre ministre. Men de fleste var representert gjennom sentrale embetsfolk. Det var en felles erkjennelse at selv om det er tatt mange initiativ for å realisere ERA, er det svært langt igjen. Det faktum at Europa består av mange land med hver sine systemer og reguleringer, skaper store hindringer. Det å flytte mellom land kan være et problem, det å ta med seg bevilgninger kan være et problem, ja det å flytte data over landegrenser kan også være svært vanskelig. 

Jeg har deltatt i det europeiske samarbeidet i en rekke år og notert meg hvor stor mistillit EU-kommisjonens forskningssatsinger er møtt med fra grunnforskningsrådene. Etableringen av det europeiske forskningsrådet (ERC) som delprogram i EUs forskningssatsing, har bidratt til en klart mer positiv tone i dialogen. Møtet i Zurich i helgen tok dette videre. Riktignok var gamle frontlinjer fortsatt svært tydelige, men innleggene pekte også i retning av nye samarbeidsformer. 

Hva bidro til dette? Jo, jeg oppfattet at det ikke bare er EU-kommisjonen som ønsker seg et ERA. Også lederne for forskningsrådene konstaterer hvor store hindre for mobilitet og samarbeid vi fortsatt har i Europa, og at dette svekker mulighetene for å kunne konkurrere med ledende forskningsområder som USA, Kina og India. Lederen for det britiske medisinske forskningsrådet påpekte at det er nesten umulig å ta med seg biologisk materiale over landegrenser for å gjøre reanalyser. For forskeren kan flytting bety tap av pensjonsrettigheter. Skal man få gjort noe med slike forhold, er det vanskelig å tenke seg en arena med større muligheter enn EU-arenaen. Dermed kan Kommisjonen i Bryssel representere en løsningsarena for problemer som også erkjennes av forskningssystemet. Det kan bane veien for et mer positivt og konstruktivt samarbeid mellom sentrale representanter for europeisk grunnforskning og EU-kommisjonen.

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , , |

Forskningsbasert verdiskaping

14.01.2010 – 08:15

I Dagens Næringsliv i går (13. januar) slås det bredt opp at selskapet Nutri Pharmas aksjeverdi har steget bratt etter at det la inn bud på oppstartbedriften Bionor Immuno. Eierne av Bionor Immuno ser dette som et gjennomslag. Og vi andre kan glede oss over økte forventninger til enda en oppstartbedrift innenfor bioteknologi. Jeg gleder meg også over at selskapet er støttet av Forskningsrådet gjennom flere år. I dag har det støtte fra programsatsinger som Global helse, Funksjonell genomforskning (FUGE) og Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA). Selskapet har fire ulike prosjekter i gang. Gjennom årene har Bionor Immuno fått til dels store beløp i forskningsstøtte.

Vi må tro at støtten fra Forskningsrådet har vært helt avgjørende for den posisjonen Bionor Immuno i dag har som et attraktivt kjøpsobjekt. Dette må vel være et veldig godt eksempel på at støtte fra Forskningsrådet er med på å legge grunnlaget for verdiskaping. Foreløpig er ikke selskapet i mål, men forventningene har økt aksjeverdien i Nutri Pharma. Det nye partnerskapet legger grunnlaget for videre forskning og vi kan bare håpe på at det sammenslåtte selskapet lykkes. Vi vet at generelt representerer bioteknologien et stort verdiskapingspotensial. Derfor vil Forskningsrådet aktivt bidra til å få fram enda flere suksesshistorier her.

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (0) Merket , |

Vi vil ha mer ut av forskningsmidlene

04.01.2010 – 22:28

Jeg hørte med stor glede på statsminister Jens Stoltenbergs nyttårstale i år. Han gjorde et hovedpoeng av at kunnskap er nøkkelen til hva vi skal leve av i framtiden. Ja, jeg tolket statsministeren slik at kunnskap er nøkkelen til løsningen på de fleste av våre utfordringer, globalt som nasjonalt. Det er flott at statsministeren sier dette så tydelig i en tale rettet mot hele det norske folk.

Dette kunnskapsperspektivet er allerede svært tydelig i klimapolitikken. Klimaforliket i Stortinget har gitt oss en satsing vi sjelden ser maken til, med en vekst til forskning og utvikling innenfor klima og energi på mer enn 600 millioner kroner på to år. Statsministeren trakk fram i talen at et hovedbidrag fra Norge skal være mestring av CO2-fangst og -lagring. Jeg er glad for at Forskningsrådet gir vesentlige bidrag til målrettet og god anvendelse av disse midlene.

Siden regjeringen legger så stor vekt på kunnskap, er det vel også naturlig å spørre som Hans Wilhelm Steinfeld gjorde i intervjuet med Stoltenberg i P2 s Søndagsavis 3. januar: Kan vi også forvente ytterligere vekst i forskningsbevilgningene? For det er nok av utfordringer for Forsknings-Norge i årene framover. La meg bare nevne behovene for videre investeringer i utstyr, i finansiering av internasjonalt forskningssamarbeid og behovene for mer ressurser til de aller beste prosjektene i hele bredden av forskningstemaer, for å nevne noen.

Men på Steinfelds spørsmål minnet statsministeren oss om at Norge er blant de landene som bruker mest offentlige midler på forskning per innbygger. Vi skal fortsette å bruke mye penger på forskning, forsikret han, men han understreket samtidig at vi må jobbe målrettet for å sikre at vi får mest mulig ut av forskningsmidlene.

Jeg tror det er viktig at hele alle aktører merker seg statsministerens tilnærming. Regjeringen ønsker å være sikker på at milliardene som går gjennom forskningsystemet anvendes best mulig. Ikke minst Forskningsrådet har et stort ansvar for dette. Det samme har forskningsinstitusjonene våre. Det tas opplagt grep for å få mest mulig ut av midlene. Men kan det gjøres mer? Hvilke grep er dette? Og kan det gjøres mer for å vise konkret hva som gjøres for å utvikle forskningsinstitusjonene?

Jeg er ikke i tvil om at den omstilling som både norske og andre europeiske universiteter står overfor, ikke fremmes gjennom å strupe ressurstilførselen. Den vil kreve et visst økonomisk armslag. Likevel gjør vi klokt i å vektlegge statsministerens budskap om at Regjeringens vilje til å øke bevilgningene vil bli sterkere i takt med at forskningssektoren viser hva som gjøres for å få mer forskning ut av bevilgningene (om jeg tolker ham riktig). Det ville være meget interessant om vi kunne få en debatt om dette perspektivet. Gjøres det nok for å få best mulig forskning for pengene? Og kommuniseres dette forbedringsarbeidet godt nok?

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (4) Merket , |

Verdens mest kvalifiserte energiminister

13.12.2009 – 12:09

Forskningsrådet hadde meget fint besøk fredag 11.desember. USA’s energiminister Steven Chu var i Norge som del av Obamas delegasjon. Chu er en meget spesiell energiminister fordi han er Nobelprisvinner i fysikk (1997) og kom fra lederstillingen i Lawrence Berkeley National Lab i California. Han var professor ved Stanford da han fikk fysikkprisen.

Chu var hovedpersonen i et faglig seminar i regi av Forskningsrådet. Her presenterte de fremste forskerne innenfor klima, CCS (Carbon capture and storage), energisystemer, vindkraft til havs og solenergi status for norsk forskning på disse områdene. Chu åpnet selv seminaret med en meget interessant oversikt over energiutfordringene våre.

Det var et morsomt seminar å lede, fordi Chu – som ventet – var en helt usedvanlig kompetent deltager, noe han viste både gjennom spørsmål og kommentarer til innlederne. I tillegg hadde han humor. Seminaret var primært for fagmannen Chu og alle som deltok fikk et meget sterkt inntrykk av hva slags kapasitet det er som nå leder Obamas energidepartement.

Steven Chu er født og oppvokst i USA av kinesiske akademiker-innvandrere. I sin selvbiografi skriver han morsomt om at han de første årene lå langt bak sin meget skoleflinke storebror. Moren var urolig for at han ikke var særlig effektiv i lekselesingen. Han kunne bli svært opptatt av detaljer og miste helheten. Han sier at han tok skolearbeidet mer som en plikt enn som en intellektuell oppdagerferd. Men da han fikk fag hvor det ikke var om å gjøre å huske fakta men å tenke i klare logiske trinn, begynte det å svinge. Da kunne han begynne med noen få intuitive postulater, og utvikle konsekvenser med stor rekkevidde. Han var en typisk oppdager gjennom modellbygging og eksperimenter.

Mange av våre største vitenskapsfolk har hatt de samme erfaringene som Chu. Kanskje dette kan lære oss noe om hvordan vi kan framelske egenskaper og arbeidsmåter hos framtidige forskergenerasjoner.

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (4) Merket , |

Forskningsrådets budsjettprosess for 2011

01.12.2009 – 11:37

Som leder av Forskningsrådet er jeg bevisst hvilken sentral rolle vi har som rådgiver for forskningspolitikken og som forvalter av forskningsmidler. Forskningsrådet er en stor aktør i norsk forskning. Hele 6.4 milliarder kroner går gjennom Forskningsrådet i 2009. Dette er omtrent en tredjedel av alle offentlige midlene til forskning og utvikling.

Det skal både et omfattende apparat og en høyt kompetent stab til for å drive virksomheten på det nivå som kreves. En av årets viktigste prosesser har en milepæl 1. desember. Da oversender Forskningsrådet budsjettforslaget sitt til departementene. Forslaget kalles ”Store satsinger” fordi det skal angi hovedlinjene før et fullstendig forslag leveres 1. mars. Og det er nettopp store satsinger vi foreslår.

Budsjettprosessen er krevende, men jeg tror at den både er fornuftig og effektivt lagt opp. Det som legges ned av tid og krefter, er vel anvendt innsats. Prosessen ledes av min stab – administrerende direktørs stab – og involverer budsjettmedarbeidere i alle divisjoner. Svært mange medarbeidere må i tillegg gi sine bidrag til prosessen i form av forslag til budsjett – både tall og tekst – for den aktivitet vedkommende har ansvar for. I tillegg er ledelsen sterkt involvert på ulike trinn med både avdelingsdirektører, divisjonsdirektører og meg selv.

Men ikke minst er styrene med i prosessen. Det er Forskningsrådets Hovedstyre som fatter det endelige vedtaket og som er den formelle avsenderen av forslaget. Forskningsrådets administrasjon utarbeidet forslag til en førsteversjon til budsjettforslaget til styrets junimøte. Her skisserte vi forslag til hovedprioriteringer, vekstramme og øvrige prioriteringer. Styret fikk en omfattende skriftlig vurdering av forslaget og ble invitert til å gå inn i sentrale problemstillinger før det vedtok førsteversjonen.

Divisjonsstyrene trekkes også inn i flere omganger for å gi innspill til og kvalitetssikre bidragene innenfor divisjonens ansvarsområde. Styrene kommenterer Hovedstyrets førsteversjon. Forslaget må testes grundig på styrenivå ut fra de enkelte styrenes ansvarsområde. De enkelte divisjonsstyrene vil derfor gjerne ha ulike perspektiv og interesser. Etter denne runden utarbeides andreversjonen av forslaget som Hovedstyret inviteres til å vedta. Her er forslagene til endringer av førsteversjonen ut fra behandlingen i divisjonsstyrene bygget inn.

Når andreversjonen er vedtatt av Hovedstyret, bearbeides forslaget videre. I denne fasen gjelder det å utvikle forslaget til departementsvise forslag. Dette er selvsagt krevende fordi helhetsperspektivet som er lagt inn skal overleve selv om det nå skal brytes ned på 16 ulike departementsbudsjetter. Når dette er gjort, sender vi forslaget til departementene.

Prosessen har mange ledd og styrenivåene våre er med i flere omganger. Denne involveringen av styrenivåene er svært viktig fordi den realiserer den ambisjonen som ligger i Forskningsrådets mandat; at våre prioriteringer er godt forankret hos representanter fra forskning, samfunn og næringsliv. Dette er etter min vurdering den viktigste begrunnelsen for prosessen.

Forslagets hovedelementer er den samlede vekstrammen, hovedsatsingene og øvrige forslag til vekst. Vekstrammen er for 2011 på 1.77 milliarder kroner i vekst. Når det gjelder hovedsatsinger, foreslår vi som sist fire hovedsatsinger som tar vel en milliard av vekstrammen. Blant øvrige satsinger vil jeg trekke fram vekst til helse og velferd, vekst til internasjonaliseringstiltak og vekst til basisbevilgninger til instituttsektoren.

Vekstrammen er betydelig, men vårt Hovedstyre var helt klar på at dette er det vekstbehovet man ser. Gjennom Klimaforliket har vi fått mer enn 600 millioner i vekst til miljøvennlig energi på to år. Tilsvarende har langsiktige midler til forskningsinfrastruktur vokst til nesten 300 millioner på to år. Men rammen er også stor fordi Forskningsrådets samlede forslag også kan sees som summen av 16 forslag, selv om vi starter i den andre enden, det vi si hvilke behov for vekst vi ser, uavhengig av departementsansvar.

De fire hovedsatsingene er i stor grad en videreføring av forslaget for 2010, i alle fall når det gjelder hovedoverskrifter. Dette er Klima og energi, Vitenskapelig utstyr og infrastruktur, Mer forskning i næringslivet og Åpen vitenskapelig kvalitetsarena. Disse hovedprioriteringene er nærmere forklart i en kortversjon av forslaget (pdf).

Det forslaget Forskningsrådet i dag sender over til Regjeringen er et resultat av en omfattende prosess ledet av min stab og som har involvert alle nivåer i Forskningsrådet

Av Arvid Hallén | Publisert i Ikke i bruk | Kommentarer (1) Merket |