Forskningsrådet hadde meget fint besøk fredag 11.desember. USA’s energiminister Steven Chu var i Norge som del av Obamas delegasjon. Chu er en meget spesiell energiminister fordi han er Nobelprisvinner i fysikk (1997) og kom fra lederstillingen i Lawrence Berkeley National Lab i California. Han var professor ved Stanford da han fikk fysikkprisen.
Chu var hovedpersonen i et faglig seminar i regi av Forskningsrådet. Her presenterte de fremste forskerne innenfor klima, CCS (Carbon capture and storage), energisystemer, vindkraft til havs og solenergi status for norsk forskning på disse områdene. Chu åpnet selv seminaret med en meget interessant oversikt over energiutfordringene våre.
Det var et morsomt seminar å lede, fordi Chu – som ventet – var en helt usedvanlig kompetent deltager, noe han viste både gjennom spørsmål og kommentarer til innlederne. I tillegg hadde han humor. Seminaret var primært for fagmannen Chu og alle som deltok fikk et meget sterkt inntrykk av hva slags kapasitet det er som nå leder Obamas energidepartement.
Steven Chu er født og oppvokst i USA av kinesiske akademiker-innvandrere. I sin selvbiografi skriver han morsomt om at han de første årene lå langt bak sin meget skoleflinke storebror. Moren var urolig for at han ikke var særlig effektiv i lekselesingen. Han kunne bli svært opptatt av detaljer og miste helheten. Han sier at han tok skolearbeidet mer som en plikt enn som en intellektuell oppdagerferd. Men da han fikk fag hvor det ikke var om å gjøre å huske fakta men å tenke i klare logiske trinn, begynte det å svinge. Da kunne han begynne med noen få intuitive postulater, og utvikle konsekvenser med stor rekkevidde. Han var en typisk oppdager gjennom modellbygging og eksperimenter.
Mange av våre største vitenskapsfolk har hatt de samme erfaringene som Chu. Kanskje dette kan lære oss noe om hvordan vi kan framelske egenskaper og arbeidsmåter hos framtidige forskergenerasjoner.
4 Kommentarer
Det er sjelden de skarpeste hodene bruker tiden på politikk. Steven Chu er et markant unntak. La oss bare håpe at han greier å hamle opp med Kongressen når lover og budsjetter skal vedtas.
USA som i mange år har vært sinken i klimaspørsmål har de siste par årene fått en helt annen drive (det begynte faktisk før Bush gikk av). Innovatørene, ikke minst i California, utvikler ny energiteknologi i et tempo som begynner å minne om biotek- og internettbølgene. Med god finansiell støtte fra venture-selskaper og myndigheter skal grønn teknologi bli forretning. Se f.eks. news.cnet.com/greentech, en utmerket blogg om miljøvennlig energi.
Tittelen på innlegget ditt kan nok i høgste grad diskuterast. Er du med ein Nobel-pris best kvalifisert til å vera politikar? For det er vel ei politisk stilling energiministaren har? Det kan smaka litt av elitestyre å hevda slik. Det er (dessverre?) mange eksempel på kompetente fagfolk som har mislykkast med politiske oppgåver. Politikk og fag er ikkje nødvendigvis det same.
Men la oss håpa at Steven Chu vil lykkast i jobben sin, det treng både USA og resten av verda!
Alle som møtte Steven Chu ble imponert av hvordan bredt han var orientert på et avansert faglig nivå. Han viste også stor evne til å formulere politiske mål. Men ingen i Forskningsrådet lever i en virkelighet som kunne få oss på den tanke at politikk og fag er det samme.
Det er ingen tvil om at Steven Chu er meget kompetent, og det er svært gledelig at han har en så sentral rolle i amerikansk politikk. At han i tillegg håndterer de politiske prosesser og miljøer så profesjonelt som Arvid antyder, er imponerende.
Noe som ikke imponerer meg like mye er at Steven Chu kom med forslag til DoE om å kutte støtten til satsingen på hydrogen og brenselceller for transport dramatisk for Fiscal Year 2010. Intens lobbying fra National Hydrogen Association og andre førte til at Kongressen i 3dje kvartal avviste Chus forslag om kutt.
I denne sammenheng tillater jeg meg å komme med en liten refleksjon:
Arvid nevner (fra selvbiografien) at moren var bekymret for at: “Han kunne bli svært opptatt av detaljer og miste helheten.” Når det gjelder Chus forslag om kutt i hydrogensatsingen, mener jeg klart at dette vitner om akkurat en mangelfull evne til å se helheten.
Ensidig fokus på effektivitet som kriterium for å velge framtidens teknologi(er) og drivstoff for transportsektoren tilsier at batterielektriske kjøretøyer er uovertrufne. MEN: hvis man ser helheten og legger til andre helt sentrale kriterier, faller hydrogen og 2dre generasjons biodrivstoff ut som de klart mest framtidsrettede drivstoffer for kjøretøyer med akseptabel rekkevidde. Dette helhetlige perspektivet håper jeg, og mange med meg, at Steven Chu også evner å se i tiden som kommer.
Til sammenlikning satser Europa nå €1 milliard på hydrogen og brenselceller for perioden 2008-2013.
Mvh, Steffen Møller-Holst,
Leder av Hydrogenrådet
Forskningsleder i SINTEF