Mange forutsetninger må på plass for å sikre høyeste kvalitet på forskningen. En av disse er at talentfulle og interesserte ungdommer ønsker å bli forskere. Det kan vi ikke ta for gitt, faktisk enda mindre nå enn tidligere. Talentene er attraktive for mange, og forskningen må konkurrere om å tilby gode vilkår.

Proscientia er Forskningsrådets prosjekt for å øke interessen for forskning og vitenskap blant i elever i ungdomsskolen, videregående skole og første året deretter (12-21 år). Ett tiltak er Konkurransen Unge Forskere, en konkurranse hvor ungdom fra hele landet sender inn sine prosjekter og kniver om fristende premier. Rundt 200 prosjekter deltar hvert år.

Fredag i forrige uke gikk årets store prisutdeling av stabelen i Norsk Teknisk Museum med kunnskapsminister Kristin Halvorsen som en engasjert prisutdeler. Hennes begrunnelser for å forfølge forskningsideer langt utenfor det man i øyeblikket tenker på som matnyttig, var en kunnskapsminister verdig.

Professor Trond Schumacher holdt juryens tale, og han må nevnes ikke bare for talen. Han må også takkes for et stort og viktig, og helt sikkert svært morsomt arbeid. Han er juryens leder for 22. gang og gjør en stor jobb sammen med sine jurykolleger. Jeg var selv til stede og delte ut en av prisene, Forskningsrådets humaniorapris.

Det ble et flott arrangement. Som andre før meg, ble jeg både glad, rørt og stolt over alt det talent denne konkurransen klarer å synliggjøre. Jeg bladde gjennom juryens uttalelser og konklusjoner og fikk sett på noen av oppgavene. Det er rett og slett et fantastisk høyt nivå over de innleverte arbeidene. Fem førstepriser ble delt ut innenfor ulike fagområder. En utrolig grundig oppgave handlet om stedsnavn på gården Tverå i Vefsn. En annen oppgave var et lite mesterverk om dyrking av alger. En tredje var en innsiktsfull studie i fattigdom på landsbygda i Latin-Amerika. Oppgavene viste en stor kreativitet i problemstillinger. Forskning skal være banebrytende og da må man allerede i spørsmålsstillingene ta turen bort fra hovedløpene.

Jeg noterte meg at det blant deltakerne som ble premiert, var en stor overvekt av jenter. Uansett hva dette kan forklares med, viser det at vi må arbeide for å beholde jentene etter at de har tatt sin doktorgrad, hvis vi er opptatt av å sikre talentene for forskning. I dag er det for stort frafall. Jeg tror dette ikke minst vil handle om hva vi klarer å tilby dem av rammevilkår rundt en forskningskarriere. Jenter finner seg tydeligvis ikke i hva som helst, og det tror jeg er bra. Det gir impulser ikke bare til å holde på talentene, men til å utvikle forskningsinstitusjonene slik at de tar vare på overskudd og kreativitet hos unge talenter.