Hvordan legger man til rette for innovasjon? Hva slags rolle kan det offentlige spille? Både tenkning og praksis rundt innovasjonsprosesser har endret seg. Mens tunge forskningsbedrifter tidligere drev sine egne – ofte mer lukkende – forskningslaboratorier, orienterer man seg nå langt mer mot samspill og nettverk med friere flyt av ideer og kunnskap. Vi snakker om åpen innovasjon.
Åpen innovasjon er et perspektiv hvor man legger til grunn at bedrifter kan og bør bruke eksterne ideer like mye som interne ideer. Grensen mellom en bedrift og dens miljø blir dermed mer ”gjennomhullet” og innovasjoner kan bevege seg både inn og ut. Bakgrunnen for en slik tenkemåte er selvsagt at kunnskapsutviklingen skjer raskere og kunnskap både utvikles og fordeles bredt. Selskapene kan derfor ikke ta sjansen på å gjøre seg helt avhengige av egen forskning.
Hva blir det offentliges rolle i en slik verden? Det offentlige må ta ansvar for en betydelig satsing på forskning ut over det den enkelte bedrift velger å satse. Dette står fast. Men staten kan også legge til rette for innovasjon gjennom å støtte opp under klynger og nettverk og dermed bidra til å styrke samspillet mellom forskning, utdanning og grupper av bedrifter med ulike oppgaver og roller i verdikjeder, bransjer eller innenfor bestemte teknologiområder.
I Norge har vi etablert programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) nettopp for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i landet. Programmet skal bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser i disse klyngene. Næringsklynger kan ikke vedtas opprettet. Men der forutsetningene ligger til rette, kan næringslivet og det offentlige gjøre mye for å forsterke dynamikken. NCE-programmet fokuserer på regionale næringsklynger. Sentralt i denne klyngetenkningen er et dynamisk samarbeid mellom bedriftene, kunnskapsaktører og offentlig virksomhet.
Gjennom programmet er det utpekt tolv sterke klynger med bedrifter som kan hevde seg i verdenstoppen på sitt felt. Disse tolv miljøene er blitt utpekt i hard konkurranse med flere andre sterke næringsmiljøer i Norge. Kjennetegn ved klyngene/miljøene er at de har et godt ressursfundament, de er internasjonalt orienterte og det er dynamikk i relasjonene mellom aktørene i klynga.
Det å være et NCE gir status. Den gis kun til klynger med de beste forutsetningene for videre vekst, og som har klare ambisjoner om et langsiktig og forpliktende samarbeid om innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser. Erfaringene fra NCE-programmet er svært positive. Programmidlene gir muligheter for å forsterke samspillsarenaene slik at man blir enda mer slagkraftige i innovasjonsarbeidet.
Et eksempel på en NCE-klynge er den teknologibaserte olje- og gass klyngen på Sørlandet. Den består av ca 50 bedrifter hvor de fleste er spisskompetente leverandører i tre nisjer – offshore boring, offshore last-, losse- og forankringssystemer og aktiv bølgekompenserte kraner. Klyngen har sitt utspring i regionens lange tradisjoner innen industri og shipping. Nå bidrar den også til å styrke kunnskapsmiljøene, blant annet gjennom støtte til etablering av det teknologirettede forskningsinstitutt Teknova.
Men la meg koble våre regionale klynger til det som nå er pekt ut som Europas mest innovative region. Søndag kunne vi i Aftenposten lese om Eindhoven, Europas Silicon Valley. Denne fortellingen er et interessant apropos til vårt NCE-program og klyngetenkningen. Eindhoven har på et par tiår gått fra høy arbeidsledighet til å bli å bli kåret som den mest innovative og konkurransedyktige i Europa (Financial Times). Historien har mange sider, men det vi kan merke oss er at myndigheter, næringsdrivende, forskningsinstitutter, universiteter og det offentlige gikk sammen for å gjøre Eindhoven til en innovasjons- og teknologiregion.
Man jobbet ikke bare for å utvikle økonomien, men satset på forskning. Nå ligger det en stor forskningspark i Eindhoven. Her finnes 90 høyteknologibedrifter med 8000 ansatte fra 50 ulike nasjoner. Her knytter man seg eksplisitt til åpen innovasjon. Selskapene åpner opp for å samarbeide med andre selskaper. Man kan ikke utvikle alt selv men på samarbeide og dele gevinstene. Sammen får man til mer. Og suksessfaktoren bak en vellykket regional utvikling er at man satser på sine sterke sider, men det ligger fast at forskning og utdanning er nøkkelingredienser.
Eindhoven-historien er interessant selv om det er en lang vei fra Eindhoven til norske NCE-klynger. Eindhoven ligger sentralt i Europa med en kritisk masse og dynamikk som vi ikke kan kopiere. Likevel er idegrunnlaget sterkt beslektet og knyttet til tanken om å styrke kunnskaps- og teknologiutviklingen og sikre fri flyt av kunnskap og mennesker på tvers av institusjoner, både i forsknings- og utdanningssystemet og i næringslivet.
