Nullvekstbudsjett ikke godt nok

Årets statsbudsjett er lagt fram og mottakelsen er som vanlig. At få er fornøyd blir lett resultatet når budsjettet skal strammes til. Men selv et stramt budsjett bør ha en profil. Forskningsbudsjettet er uten vekst for andre år på rad og dette svarer ikke på våre utfordringer. Vi bør satse mer fordi det er en klok nasjonal strategi og vi har større muligheter enn mange andre land til å gjøre akkurat dette. Kunnskap trumfer alt, som statsministeren sa.

Det satses allerede store offentlige midler på forskning, mer pr innbygger enn i våre naboland som vi ofte ser på toppen av rangeringer av forskningsinnsats. Årsaken til at vi kommer lavere er en klart mindre FoU-innsats i næringslivet, noe som særlig skyldes næringsstrukturen og det forhold at vi har færre store bedrifter innenfor forskningstunge bransjer. Det har også betydning at rangeringene ofte ser innsatsen i forhold til BNP og Norge har et ekstraordinært høyt BNP knyttet til omplasseringen av vår petroleumsformue til investeringer i utlandet.

Hva begrunner så at man burde satse enda mer? Jeg vil peke på tre særlig viktig grunner, nemlig behovet for økt kunnskapsinnhold i varer og tjenester, behovet for ytterligere kvalitetsforbedring og kunnskapsbehovene som ligger i vår store samfunnsutfordringer.

For det første, Norges «gunstige» stilling som høykostland betyr at vi ikke kan konkurrere på arbeidslønninger. Grunnen til at vi fortsatt har en betydelig eksport også av industrivarer, ligger i  en betydelig effektivisering i produksjonen blant annet gjennom teknologi- og prosessutvikling. Når ferrolegeringsindustrien fortsatt er vital i Norge, er det nettopp fordi den har maktet å få til en enorm produktivitetsvekst, en omlegging til mer miljøvennlig produksjon og en omlegging til nisjeprodukter med høyt kunnskapsinnhold. Industrien dannet for mer enn tjue år siden sin egen forskningsforening.

For det andre, Norge må fortsatt satse for å øke kvaliteten på forskningen. Vi har gjort store framskritt og ligger høyt på attraktive indikatorer som vitenskapelig publisering og sitering, de reneste kvalitetsmålene vi har. Men vi er fortsatt svakere enn andre nordiske land. og må derfor forfølge klare mål om å plassere oss på nivå med de andre. Dette har slett ikke bare med ressurser å gjøre, men vi kommer ikke utenom at ressurser er en viktig del av løsningen. En gledelig økning i fri prosjektstøtte gjennom Forskningsrådet skal bidra, men også sektoren trenger vekst i forskningsbudsjettene sine. Universitets- og høgskolessektoren står overfor omstillingsutfordringer blant annet knyttet til internasjonaliseringen, og disse vil være vesentlig enklere å mestre med vekst i budsjettene.

For det tredje, Norge må ta en tydelig rolle i arbeidet med store samfunnsutfordringer der forskning er særlig viktig. I årets trontale skriver Regjeringen at Norge skal fortsatt være en ledende nasjon i klimakampen. Klimaforliket sikrer en bemerkelsesverdig opptrapping av innsatsen rettet mot miljøvennlig energi. Gjennom forliket skjedde opptrappingen forutsigbart over tre år og ga spesielt gunstige vilkår for å få til en målrettet, strategisk satsing. Jeg er stolt av hvordan Forskningsrådet kunne bidra til dette, og vi har med rette fått oppmerksomhet i utlandet for oppbyggingen, blant annet av såkalte Forskningssentre for Miljøvennlig Energi.

Men klimaforliket varslet også at det skulle legges fram en opptrappingsplan for klimaforskningen. Regjeringen satte ned et utvalg som skulle utrede forskningsbehovene, det såkalte Klima 21-utvalget. De faglig begrunnede forventningene om et varmere, våtere og villere vær, har vist sin relevans gjennom sommeren 2011 Det er derfor  overraskende at det også på dette området er nullvekst. Vi kunne nok ikke vente at anbefalingene skulle følges til punkt og prikke, men at det overhodet ikke settes nye mål for innsatsen her er vanskeligere å forstå.

Med andre ord; det satses betydelig, men vi har tre meget gode grunner for å satse mer, behovet for kunnskapsbasert innovasjon, økt forskningskvalitet og kunnskapsbehov knyttet til store samfunnsutfordring slik som klimaendringene.

Legg inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli vist eller videreformidlet. Obligatoriske felter er merket med *

*
*