I denne uken markerte FN at vi har passert sju milliarder mennesker på jorden. En jente på Filippinene ble valgt for å symbolisere denne milepelen. Verdens årlige befolkningsvekst er nå 80 millioner, og i følge FN vil jordens befolkning kunne bli 10 milliarder innen 2100. Med små variasjoner i fødselstallene kan befolkningstallene bli mer enn 15 milliarder i 2100, heter det i FN-rapporten.
Den voldsomme befolkningsveksten gir verdenssamfunnet en rekke betydelige utfordringer. De vil kreve handling som må bygge på et omfattende og systematisk kunnskapsgrunnlag gjennom forskning og utvikling. La oss se på noen av disse utfordringene.
Klimaendringene gir oss kanskje de største og mest uoversiktlige og komplekse utfordringene og vi her helt avhengige av å forberede oss bedre på hvordan disse skal takles. Vi må forstå klimaendringene bedre, styrke evnen til å forutse hva som vil skje og arbeide systematisk for å begrense de endringer som er menneskeskapte. En del av kunnskapsutfordringene gjelder sammenhengene mellom befolkningsvekst og klimaendringer. Klimaet setter helt avgjørende premisser for tilgang på matproduksjon og vannforsyning.
Fattigdomsproblemet er en annen grunnleggende utfordring for verdenssamfunnet. Nærmere 1,2 milliarder mennesker lever i ekstrem fattigdom – på mindre enn ti kroner dagen. Det er en systematisk sammenheng mellom utviklingsnivå og befolkningsvekst slik at den største veksten skjer i fattige land. Det å sikre en mer balansert økonomisk utvikling reduserer fattigdom og begrenser også ytterligere befolkningsvekst.
Afrikas befolkning er forventet å doble seg fra 1 til 2 milliarder fram til 2040. Da er det viktig å merke seg den positive veksten som mange afrikanske land nå opplever. Utviklingsproblemene er politiske utfordringer, men handling forutsetter et langt bedre kunnskapsgrunnlag enn vi i dag har. I denne sammenheng er det et tankekors at det er et stort misforhold mellom hvilke problemstillinger som dekkes av verdens økonomiske forskning og hvor de største utviklingsproblemene finnes.
Matsikkerhet er et tredje grunnleggende problem. For å kunne brødfø alle menneskene og sikre god vannforsyning og god fordeling av maten, er det nødvendig å gå løs på store politiske utfordringer i verdenssamfunnet. En del av løsningen må være en offensiv forskning. Forskning har bidratt vesentlig til økt matproduksjon og potensialet for store gevinster av ny kunnskap er store. Men det er allerede krise i verdens matproduksjon og klimaendringene representerer svært store utfordringer.
De globale helseutfordringene er også omfattende og de vokser med en økende befolkning selv om det også er slik betydelig økt levealder er en viktig årsak til veksten. Forventet levealder har gått opp fra 48 år midt i forrige århundre til 68 år i begynnelsen av dette. En høyere andel eldre mennesker gir nye helsemessige utfordringer og omfattende omsorgsbehov. Medisinsk forskning har gitt utrolige resultater men det er fortsatt nødvendig med stor innsats. Også her er det en problemstilling at det er stor skjevhet mellom fordelingen av innsats mellom den rike verdens problemer og helseproblemene i utviklingslandene.
I et historisk perspektiv har befolkningsveksten vært eksplosiv fra 700 millioner i 1800 til sju milliarder nå. Utfordringene for verdenssamfunnet er voldsomme. Mitt perspektiv er at behovet for økt forskning rettet mot disse globale utfordringene er stort, og Norge, med sin svært gunstige finansielle situasjon på toppen av FNs levekårsindeks, må ta sin del av dette ansvaret.
