De siste dagene har resultatene fra den store evalueringen av biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning fått stor oppmerksomhet. Evalueringen er et solid stykke arbeid- og meget omfattende. Sju grupper av internasjonale fagekspertene har vært i sving og lederne av hver gruppe har laget synteserapporten. Ekspertene har avdekket svakheter vi må ta tak i. Samtidig har vi fått bekreftet at våre beste grupper virkelig er ledende på sine områder.
Å gjennomføre slike fagevalueringer er en viktige forskningspolitisk oppgave. Forskningsrådet evaluerer vitenskapelig kvalitet og relevans på forskningen i ulike fagdisipliner nettopp for å avdekke sterke og svake sider. Dette resulterer i svært interessante tilbakemeldinger til miljøene, de enkelte gruppene og institusjonene. Det gir også innspill til Forskningsrådet som vil påvirke prioriteringer og satsinger i årene framover, og det legger det et grunnlag for forskningspolitiske justeringer. Målet er selvsagt å sette norsk forskning i stand til å møte fremtidens behov.
De ulike fagpanelene har først og fremst vurdert den vitenskapelige kvaliteten på de ulike forskningsgruppene. Dette er gjort grundig og systematisk og jeg vil tro at både de enkelte grupper og institusjonene her får mye å jobbe med.
Noe av det jeg fester meg med er selvsagt innspillene til utviklingen av forskningspolitikken. Synteserapporten har flere anbefalinger. De mener at en større del av finansieringen av biomedisinsk forskning bør være åpen for såkalte forsker-initierte søknader. Dett er helt i tråd med vår egen oppfatning om fri prosjektstøtte. Samtidig er det tydelig at det er nokså overordnede vurderinger panelet har gjort uten særlig detaljert kunnskap om finansieringsbildet. Her må vi supplere med litt mer presise analyser.
Panelet er særlig opptatt av at vi tar et bedre grep om rekrutteringen. Dette tror jeg er helt vesentlig. Vi anbefales å ha rettede virkemidler for yngre forskere og at institusjonene må se helhetlig på rekrutteringsbetingelsene. Dette er et område vi må tyngre inn i. Hovedstyret i Forskningsrådet har allerede sett dette som sentrale problemstillinger for et innspill til ny forskningsmelding.
Panelet er også opptatt av at vi sikrer kritisk masse i forskningen gjennom utbygging av samarbeidet på tvers av institusjonelle grenser. Dette er et meget relevant innspill som treffer rett inn i spørsmålene knyttet til et forskningssystem med mange aktører som er små og marginale i forskningssammenheng. Dette må alle aktørene i forskningsssystemet jobbe en god del mer med.
Panelet peker også på at institusjonene fortsatt må utvikle evnen til strategisk institusjonsledelse og ta tak i personalledelse og personalutvikling. Noen institusjoner er blitt meget gode, andre henger etter. Samtidig vet «alle» at dette har vært universitetenes svakeste punkt nært forbundet med hvordan den tradisjonelle organiseringen har vært. Stor individuell frihet i forskningen har gitt utfoldelsesmuligheter, men mangelen på oppmerksomhet, ledelse og oppfølging har samtidig vært en akilleshel. Panelet består av forskere som er solid forankret i nordiske universitetstradisjoner og jeg vil tro at de må lyttes meget nøye til. Budskapet er i tråd med observasjoner gjort i de fleste evalueringene vi har igangsatt.
Det er solide folk som nå har vurdert norsk biomedisinsk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. Det har først og fremst vurdert den vitenskapelige kvaliteten samt ledelse og organisering av forskningsgruppene. Andre vurderinger henger vel på et litt løsere grunnlag. Selv om det er utfordrende å få sine prestasjoner vurdert så direkte, tror jeg både fagfeltet og vi andre skal få stor glede av de rapportene som nå er lagt fram.
2 Kommentarer
Det er verdt å merke seg at rapporten påpeker at det faktisk er instutisjonene som har tatt mest tak i de forhold som ble kritisert i tidligere rapporter mens forskningsrådet ikke har gjort stort. Mange av de problemene som blir påpekt i forhold til rekruttering av yngre forskere for eksempel er vel noe som i hovedsak forskningsrådet bør ta tak i. MEN kan vi egentlig forvente at noe kommer til å skje gitt at forskningsrådet IKKE har respondert til tidligere kritikk?? En utdypende kommentar fra direktøren ang kritikken mot forskningsrådet tror jeg er på sin plass. Hvorfor har ikke forskningrådet forsøkt å endre sin politikk slik at de kan bedre bidra til å heve norsk forskning??
Universiteter og høgskoler har en er krevende, men nødvendig utfordring å bistå stipendiater i karriereutviklingen. Hovedmodellen har vel vært at den enkelte har måttet finne ut av det meste selv. Evalueringen peker på at dette ikke holder hvis vi skal få de beste kandidatene til å velge en forskerkarriere. Dette er primært institusjonenes utfordring. Forskningsrådet kan ha finansieringsordninger for yngre forskere. Vi har finansiert en rekke flinke forskere gjennom ordningen «Yngre fremragende forskere». De aller siste årene har vi blant annet sterkt oppfordret til å søke «Starting Grants» i European Research Council og har gitt finansiering til alle som har kommet til finalen men ikke nådde opp til finansiering. Dette har gitt finansiering til flere fremragende forskertalenter. De ulike aktørene i forskningssystemet må samarbeide om gode tiltak og holde i gang konstruktive dialoger om hvor det kan gjøres mer.