Alle søknader til Forskningsrådet skal vurderes etter kriteriet Kjønnsperspektiv. Det finnes biologiske og sosiale kjønnsforskjeller, og det må god forskning ta hensyn til.
Det har vekket oppmerksomhet at Forskningsrådet har vedtatt at det pågående kjønnsforskningsprogrammet ikke skal erstattes med et nytt når femårsperioden er omme neste år. Det er synd at det er skapt flere uheldige misforståelser om hva dette dreier seg om. Samtidig som det mer avgrensede forskningsprogrammet ikke forlenges ut over vedtatt programperiode, følges kjønnsforskningen nemlig opp gjennom andre virkemidler og grep.
Kjønnsforskningen er godt etablert som eget forskningsfelt. Forskningsrådet har bidratt til dette blant annet gjennom det pågående kjønnsforskningsprogrammet som har disponert 11 millioner kroner årlig. Over en periode på 17 år har Forskningsrådet bidratt til kjønnsforskningsfeltet i Norge gjennom særskilte program for kjønnsforskning. Det er etablert sentra og forskningsmiljøer for kjønnsforskning rundt i hele landet, og de fremste forskerne hevder seg godt i andre programmer i Forskningsrådet og på den åpne arenaen Fri prosjektstøtte.
Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning fastslår at det er viktig å gi rom for prosjekter med kjønnsperspektiver i hele bredden av Forskningsrådets virkemidler (programmer). Nå vil Forskningsrådet legge enda mer innsats i arbeidet med å integrere kjønnsperspektiver i alle sine virkemidler. Det er allerede obligatorisk at relevansen av kjønnsperspektiver skal vurderes i arbeidet med å utforme fagplaner for alle Forskningsrådets programsatsinger. Samtidig skal likestilling og kjønnsperspektiver vurderes i alle prosjektsøknader som vurderes for bevilgning.
Forskningsrådets policy for likestilling og kjønnsperspektiver i forskning legger til grunn at kjønn er et sentralt organiserende prinsipp i samfunnet. Kjønnsperspektiv er av stor interesse både i humanistisk, samfunnsvitenskapelig og medisinsk forskning. Men for mange forskere er det uklart om og eventuelt hvordan kjønnsperspektiver har relevans på ulike fagområder. Det er varierende kompetanse på feltet, og relevansen av kjønnsperspektiver er fortsatt ikke like anerkjent på alle fagområder.
De midlene som frigjøres når dagens kjønnsforskningsprogram avsluttes, vil blant annet kanaliseres til Forskningsrådets nye program Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger (SAMKUL). Denne viktige strategiske satsingen vil etterspørre programrelevant forskning om kjønn i kommende utlysninger. Samtidig har Forskningsrådet foreslått en ny satsing rettet mot likestilling i rekruttering til høyere stillinger i akademia – Kjønnsbalanse i toppstillinger og forskningsledelse, det såkalte Balanse-programmet. Det er allerede i gang et forprosjekt og fra 2013 vil programmet kunne startes med midler som omdisponeres innenfor den budsjettramme Rådet allerede har. Hvis budsjettforslaget følges opp vil det kunne få betydelig aktivitet. En del av dette programmet går på et bedre kunnskapsgrunnlag.
En tydeligere og mer effektiv oppfølging av likestillings- og kjønnsperspektivpolicyen vil kreve en større bevissthet og økt kompetanse i Forskningsrådets administrasjon. I første omgang vil vi analysere omfanget av kjønnsperspektiver i den forskningen Rådet finansierer og se hvordan dette fordeler seg på fagfelt, programmer og andre virkemidler. Dette vil være et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet med kjønnsperspektiver i forskningen.
